Hekker og trær på naboeiendom

Hvor høye trær må du tåle at naboen har på eiendommen sin? Og kan naboen kreve at du klipper hekken din? I denne artikkelen får du en kort oppsummering av hva naboloven sier om hvor grensen går for hva man må tåle av hekker og trær hos naboen.

Eiendomsretten

Utgangspunktet i lovgivningen vår er at den som har eiendomsretten har full råderett over egen eiendom, og kan bestemme hva som skal vokse og gro der. Det vil si at du kan gjøre hva du vil med buskene eller trærne på din egen eiendom.

Men det finnes visse begrensninger i lovverket vårt, og de viktigste lovene å kjenne til er naboloven (grannelova) og gjerdeloven (grannegjerdelova).

Når det gjelder offentlige regler, er det viktig å sjekke kommunens reguleringsplaner (som følger av plan- og bygningsloven). I Oslo beskytter f.eks. småhusplanen trær med en stammeomkrets på over 90 cm.

Naturmangfoldloven setter også begrensninger for hva grunneier kan foreta seg på egen eiendom. I denne avgjørelsen fra Finansklagenemnda fikk boligkjøperne en halv million i prisavslag fordi eiendommen hadde ulovlig plante:

Prisavslag på halv million for svartelistet plante
Finansklagenemnda har i to nylig avsagte avgjørelser gitt kjøper prisavslag på over en halv million fordi den svartelistede platen parkslirekne befant seg på eiendommen. Saken viser at boligselger kan få problemer dersom det ikke opplyses om svartelistede planter ved salget.

Reglene for trær i naboloven

Hovedregelen for trær følger av naboloven § 3, som sier at trær ikke kan stå nærmere naboens hus eller hage enn 1/3 av treets høyde hvis de skaper ulempe eller skade. For eksempel, hvis treet er 12 meter høyt, kan det ikke stå nærmere enn 4 meter fra naboens hage.

Det er også et vilkår etter naboloven § 3 at treet skader naboen eller skaper store ulemper. Dersom det gjør det, kan naboen kreve at det blir fjernet eller beskjært. Eksempler på slike ulemper kan være at trærne stenger for all utsikt, tar solen fra uteplassen i mange timer om dagen, eller store mengder nedfall. 

For trær som står lenger fra naboens hus enn 1/3 av treets høyde gjelder reglene i naboloven § 2, som sier at«Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom». Dette gjelder f.eks hvis treet på 12 meter i eksemplet over hadde stått 5 meter fra naboens hage. Det skal svært mye til etter rettspraksis for at et tre kan utgjøre en slik unødvendig eller urimelig skade eller ulempe etter § 2.

Greiner og røtter som stikker inn over til på naboens eiendom og som er til stor skade eller ulempe, kan naboen kutte etter å ha varslet den som eier treet/busken, og vedkommende selv ikke har kuttet disse innen rimelig tid. Dette følger av naboloven § 12.

Det er imidlertid unntak. Hvis treet er viktig for naturmangfoldet eller har stor verdi for grunneieren (for eksempel ved å hindre innsyn eller holde jorda på plass), kan grunneieren få lov til å beholde det. Rettspraksis viser at slike hensyn ofte veier tungt.

Trær kan ikke stå nærmere naboens hus eller hage enn 1/3 av treets høyde, dersom de skaper ulempe eller skade.

Reglene for hekk

Hekker kan reguleres av både naboloven og gjerdeloven, avhengig av om hekken fungerer som et nabogjerde eller ikke. Gjerdeloven § 4 sier at en hekk som fungerer som et gjerde, ikke kan vokse mer enn 0,5 meter inn på naboens eiendom. Gjerdeloven setter ingen grense for den nøyaktige høyden, men sier at gjerdet ikke skal være laget eller vedlikehold slik at det medfører urimelig ulempe for naboen.

Hekker som ikke tjener som nabogjerde, reguleres av naboloven. Her sier naboloven § 3 annet ledd at en hekk kan være opptil 2 meter høy uten å bryte reglene. Dette vil si at høyden på en hekk som ikke tjener som nabogjerde, men som f.eks. står like innenfor gjerdet, lovlig kan strekke seg opp til to meter. Er hekken høyere enn to meter, blir spørsmålet om hekken utgjør en unødvendig eller urimelig skade eller ulempe for nabo etter naboloven § 2.

Reglene kan settes til side

Reglene i naboloven og gjerdeloven kan settes til side hvis det er gjort avtaler, rettskraftig dom eller ved planbestemmelser som kommunen gyldig har vedtatt, dette følger av § 1 i begge lover. Dette kan man finne ut av ved å undersøke grunnboken og reguleringsplanen, og kan være lurt å gjøre dersom man vurderer å foreta seg noe ovenfor en nabo som har sjenerende hekk eller trær.