Tryggere bolighandel

Bori I-dommen (Rt-2015-276)

Advokat Glenn Ulrik Halvorsen -

Instans: Norges Høyesterett - Dom.
Dato: 2015-03-05
Stikkord: (Bori I - dommen) Erstatningskrav. Arbeidsgiveransvar. Bygningskontroll. Ansvarsgrunnlag. Ansvarlig utførende. Ansvarlig kontrollerende. Kontrollerklæring.

Sammendrag

I Bori I dommen tok Høyesterett stilling til et erstatningskrav mot ansvarlig utførende og ansvarlig kontrollerende.

Saken gjaldt krav om erstatning for tap i forbindelse med en fullstendig ombygging av en eldre bygning til åtte leiligheter organisert som et borettslag. Etter ombyggingen ble det avdekket vesentlige feil og mangler ved bygget. Boligbyggelaget hadde opptrådt klart uaktsomt ved utføringen av oppgaven som ansvarlig utførende og ansvarlig kontrollerende.

Spørsmålet er om foretaket som overfor de kommunale bygningsmyndighetene hadde påtatt seg rollene som ansvarlig utførende og ansvarlig kontrollerende må erstatte borettslagets tap som følge av at foretaket ikke på en tilfredsstillende måte utførte ansvaret slik plan- og bygningsloven forutsetter, jf. skadeserstatningsloven § 2-1.

Høyesteretts flertall kom til at denne forsømmelsen ikke bare hadde offentligrettslige konsekvenser, men at den også kunne medføre ansvar på privatrettslig grunnlag for tredjemanns tap som følge av pliktbruddet, jf. skadeserstatningsloven § 2-1. Det ble blant annet vist til at regelverket om kontroll og godkjenning også tar sikte på å beskytte de private interessene knyttet til et bygg.

Juridisk teori har konkludert med at Bori I dommen gir en egen form for erstatningsansvar overfor tredjemenn ved brudd på offentligrettslige forpliktelser, det såkalte «Bori-ansvaret». Bakgrunnen for dette er at Høyesteretts flertall la vekt på og tok utgangspunkt i en bred helhetsvurdering for å avgjøre hvorvidt erstatningskravet kunne føre frem. De avgjørende momenter var

«tapssituasjonen, karakteren av pliktbruddet og de interesser som beskyttes og håndhevingssynspunktet».

Lagmannsretten hadde tilkjent borettslaget erstatning.

Anken over lagmannsrettens dom ble forkastet. Dissens 3-2.